OMG. Er det noen som har en personlighet jeg kan låne?
Jeg må serr skjerpe meg, jeg. Måtte gå litt inn i meg sjæl i går, etter å ha våknet opp med en fylleangst utav denne verden.
Det går veldig lenge mellom jeg kjenner angstens stygge ansikt komme snikende. Jeg bykliner aldri eller sjeldent, one night-stands gidder jeg ikke og fylleringe gjør jeg ALDRI etter 30 + ubesvarte hos Møring 2 den gangen jeg fortsatt syntes han var somewhat en bra fyr.
Men i går kjente jeg den. Og sterkt også. Så sterkt at jeg tilbrakte størsteparten av søndagen i telefonen med div.venninner, halvparten hulkende og halvparten bannende i selvmedlidenhet slash egenrettet sinne.
Dere skjønner. Han gutten fra bursdagsfesten, han har jo limt seg på. Fin fyr. Så kjekk at jeg dør litt, og veldig hyggelig. Da han på fredagens date også kom kjørende i en fresh Jaguar, var lykken komplett, lissam.
Men greia med denne fyren - fotballspilleren kaller vi ham bare, rett og slett fordi han er fotballspiller, og ja, jeg har egentlig en no date-policy på fotball-PLAYERS, rett og slett fordi de er akkurat det, players, men jeg tenkte what the hell, kanskje han er unntaket som bekrefter regelen - er at jeg har regelrett DUMMET meg ut, helt fra starten av.
Når du har kjent en fyr EN uke, og allerede har følt at du må si unnskyld TRE ganger, for et eller annet, da er det noe feil. Med deg.
Eller, som i dette tilfellet, med meg.
La oss ta det fra början av. Det begynte jo allerede på bursdagen min. Jeg ba ham gå vet dere, jeg blogget om det tildligere. Men det viser seg jo at skylden ligger hos undertegnede, ikke ham.
Han hadde ikke gått og satt seg med frøken Blogge-stripp heller, han dro bare hjem.
I mitt hode hadde han jo bare stukket. Men slik hadde det altså foregått:
Jeg: Du kan bare gå. Jeg veit du vil. Sett deg hos hun blogge-fitta du.
Han: .. men jeg vil ikke gå, jeg er jo ikke interessert i henne.
Jeg: - Jeg mente det jeg sa. Stikk, og aldri kom tilbake.
Og da stakk han da. Og jeg ble dødsforbanna. D-R-A-M-A. Ville at han skulle trygle, be eller noe.
LOLITA: Du er ikke verdens midtpunkt. Slutt å oppføre deg som du er det!
Så sa jeg unnskyld dagen efterpå da.
Så kommer jo episoden som også før er blogget. Den inneholder en lite fin melding der jeg kaller ham GJØK, blant annet, og for ikke å nevne at jeg stakk hjem når han satt i taxi på vei til Ryes.
Unnskylding #2.
Trodde jeg skulle klare å ikke være en dramaqueen denne helga. Vi kosa oss masse på fredag, og jeg føler endelig jeg fikk vist meg fra en bra side. Jeg ER jo snill.
Det samme skrev han i en sms til meg lørdag morgen. Quote: "Du ER faktisk snill". LOL.
Så kom kvelden da. Jeg er oppi vinflaske #3, full og relativt usjarmerende. Vi melder litt i 22-tiden. Så tar det TRE timer mellom siste melding jeg sender til jeg får svar. Og tror dere ikke little miss Drama klikker, eller. Ja.
Han MÅ jo sitte klar og melde med meg, hele kvelden.
Så blir jeg fullere og fullere. Og møter en eks.
Skjønner fort at jeg kommer til å gå på en smell med nevnte eks. Han er hot og jeg er full (og not, sikkert)
Så ringer Fotballspiller. Jeg roper inn i røret, sånn passe uinteressert, at han kan komme ned til der jeg var. Han har bodd i O-town betraktelig kortere enn jeg, og kjenner sikkert fotballbaner bedre enn utelivet, så vet ikke hvor det er hen.
Men han er på vei. Nevnte jeg at han er skadet og går på krykker?
Også ringer han igjen, da. Også tar jeg den ikke, likegodt. Kosa meg jo med han andre.
Så ringer han ENDA en gang da.
Også tar jeg den, sier: "Jeg skal en annen plass", og legger på.
Da har han, på krykker, humpet nedover bakken for å finne meg, og JEG LEGGER PÅ!
Det ER så frekt, det.
Snur det rundt, jeg hadde klikket om han hadde gjort det mot meg.
Så, det var strike 3, gitt. Unnskyldning #3 værsågod.
Så la meg vel egentlig bare flat i går. Og han bare: Hva feiler det deg egentlig?
Og jeg bare: "Vet du, det har jeg tenkt på sjæl. Jeg vet ærlig talt ikke hva som feiler meg".
Venninner sier jeg lever av drama. Og det stemmer. Jeg elsker drama, samtidig som jeg hater det.
Og gutter HATER drama, det er noe vi alle vet.
Når jeg gikk inn i meg sjæl i går, fant jeg ut at jeg faktisk har ødelagt flere potensielle forhold på grunn av drama. Jeg er IKKE verdens midtpunkt. Stop acting like u are!
Jeg skal skifte personlighet.
Fotballspiller har sagt ja til å gå på kino denne uka. Overraskende nok. Så får han se at jeg ikke er en bitch, hele tida iallefall. Skal holde kjeft under hele filmen. Ser ut som jeg må betale både tickets og popkorn, og le på de rette stedende.
Men konklusjonen er herved: No more drama.
Dramafree week #1, værsågod.
To be continued!
- LOLITA.