LOL-dating

Gjesteinnlegg fra flotte Christine Løvendahl! Les og LOL!

Pppppppppartysvenske!

Det er med blandede følelser at jeg gjesteblogger på LOL-dating-bloggen, for man vil jo helst ikke røpe at man har et fucka kjærlighetsliv. Men det har altså jeg. Som mange andre.


La meg begynne beretningen...


Dette skjedde i de dager.. Nei fuck it, jeg skal være ærlig - det skjedde i helga! Så dere skjønner at jeg måtte ha noen dager på meg før jeg, og alle andre, nå kan le av det. Sånn er det jo med tragikomiske ting.
Etter et skjebnesvangert hardt valg om å gjøre meg selv helt singel i forrige uke, så satte jeg alle kluter til og meldte meg inn på sukker.no. Der har jeg forretsen vært før, men drit i det da. Window-shopping er gøy!


Jeg kom i snakk (aka mail - eller post som de kaller det der inne) med en svensk fyr fra Halmstad. Han likte å feste, danse og more seg. Rett og slett en vaskeekte partysvenske. Her burde det automatisk lyse noen varsellamper, men hey, beggars can't be choosers right? Hvorfor jeg valgte å fortsette korrespondansen med en partysvenske, spør du? Nei, jeg vet ikke. Han så kjekk ut. Jeg trengte oppmerksomheten. Og han gav meg lots of it.


Vi avtalte å treffes på en bar/restaurant for at det ikke skulle bli for stivt. Han ville egentlig treffes ved banen på Oslo S eller nedi der en plass, og så "kunne vi bare finne en plass.." Hell no, I'm in heels tenkte jeg, så jeg treffer han akkurat der vi skal være og jeg går ikke en meter.


Som forventet av egen innsats og planlegging, så kommer jeg en halvtime for sent, men det ser ikke ut til å plage fyren. Good, tenker jeg. Disse mannfolka vokser neimen ikke på trær. Og - let's face it - jeg er alltid treig.
Men... Fyren ser INGENTING ut som han gjorde på bildene!!! Are you shitting me?? Jaja, jeg gir han the benefit of the doubt, hvis man kan kalle det for det, og tenker at jeg har vel strengt tatt også slengt ut et par bilder hvor jeg ser helt fucking amazing ut. But still...


Vi setter oss ved bordet, fyren tar av seg jakka og han har en knallhvit t-skjorte med TRIBAL-mønster i sort og rødt over hele brystet. Shit!! Nei!!! Noe så harry! Jeg flytta fra landet for å unngå sånne menn, did you hear me??!! Så min første setning ble noe sånt som: "Ja her må det drekkas! Hvor ble det av den servitøren?!" Minuttene før vi får første vinservering føles som timer, for vi har seriøst INGENTING å snakke om. Først og fremst pga t-skjorta! Eller, han spør litt, og sånn da, men jeg synes han er rar og kjedelig på samme tid - så jeg føler ikke for å utdype svarene så veldig. Og da blir det naturlig nok enda kleinere. Tankene mine surrer allerede rundt "hvordan i huleste skal jeg få endt denne daten fortere enn svint uten at det blir FOR awkward!?".


Han forteller at han har vært på et par dater før - hvor jentene bare har sittet der og vært ganske stille og kjedelige. Jeg begynner å se at dette kanskje ikke er jentenes feil, men jeg vil jo ikke ødelegge den gode stemningen så jeg holder kjeft.

Dessuten satt fyren og ga meg TOMMELEN OPP for ca hver ting jeg sa. Hva gir du meg!? THUMBS UP! jeg dævva litt der.

Så jeg halser i meg 3 glass vin - og sluker i meg maten som en hvilken som helst lady, rasker med meg mobilen og sier "atte jeg må bare en tur på do jeg..".

Der ringer jeg mine venninner i en blanding av gråt og hysterisk latter, for dette er så übertragisk. Min samboer Martine minner meg på 'krise-trikset' - og sier at hun skal ringe meg og si at det er full krise i heimen/hun har blitt dumpa eller noe annet spin-up, og at jeg må komme hjem med en brennans fart! Jeg har mest lyst til å 'do a runner', men så kommer jeg på at det er ganske frekt OG at jeg har jo lagt igjen veska mi ved bordet. Så jeg går tilbake og setter meg lydig, samtidig som han bestiller MER å drikke. Herregud. Han begynner å bli bittelitt snakkesalig stakkars, og nevner noe om at han skulle ønske vi var på en plass med dansegulv for han bare elsker å danse. Ja det var jo synd det, tenker jeg (eller sa jeg kanskje..), og plutselig begynner partysvensken å DANSE ved bordet!!

Altså, du ser ham for deg.. Han sitter og bopper med hodet fra side til side, og knipser litt og biter seg i leppa på some kind of MJ-vis. Jeg synker ned i stolen og titter rundt meg, om noen ser på.. Noen gjør det, men det er heldigvis litt mørkt og altfor høy musikk der. Gotto love it!

Da klarer jeg bare ikke mer og sender meldingen "NÅ!!" til venninna mi, hvorpå hun ringer rett etterpå med 'krisen' sin. Jeg som aldri har brukt 'krise-trikset' før synes jeg gjør en pretty good performance, men det jeg gjør feil da er...


.... Istedetfor å hoppe opp og bable noe om at venninna mi var blitt dumpa og lå hulkende i en grøftekant - for så å løpe på dør og rope "I'll call you..." sånn i forbifarta (don't call us, we'll call you forresten...!) - så legger jeg rolig ned telefonen og begynner Oscar-actingen min:

"Eeeeehm... atte... venninna mi er skikkelig lei seg, så jeg tror nok at jeg burde dra til henne og sørge for at det går greit med ho og sånn.. synes du ikke?"

"...."

"Jaaaeeh... så.. jeg tror bare vi skal få regninga jeg asså.."

"Jaha? e det så illa? okay men då gjör vi det då.."

"Mhmm.. hvor er servitøren? skal vi bare gå bort og betale eller?"

"Neeee.. vi kan vel venta!"

"Hmmf...!"

Altså, jeg veeet ikke om fyren kjøper den, men jeg har hvertfall dratt på meg mitt sad face, og er griseklar for å stikke. Servitøren kommer omsider, og jeg tar på meg jakka mens han drar kortet.

Så hører jeg plutselig servitøren si: "Kort eller kontant frøken"?
WTF???!!! Han betalte kun for seg selv? Vi lever i 2011 for pete's sake og det var HAN som spurte meg ut. Makan!

"Ja det får vel bli kort da!!!"

Vi kommer utenfor, og merk dere at nå er jeg sur av prinsipp, så jeg spør hvilken vei han skal for å bli kvitt ham. Uansett hvilken vei han skal - så skal jeg motsatt..

"Neeee.. Vart ska du?"

"Oppover. Så vi snakkes. Takk for idag du!"

"Åja.. men då kanskje jag ska gå och sitta på Memphis och ta meg några drinkor, ensam då!

"Ja gjør det. Det blir nok bra. Lykke til!"

Før jeg fikk gå så begynner fyren og gnåle om at "det var ju lite weird at du så plutsligt måtte dra då..."

"Å? Nei, synes du det?!" (Nå er jeg bare kald som faen! Jeg vil gå!)

"Aaa.. jag hadde ju tenkt at vi to kunne dra vidare och ta någån drinkor och sådar.."

"Å? Nei trodde du virkelig det? Det trodde ikke jeg ser du!"

"Nehe?"

"Nei du er ikke helt min type. My kind of guy vet hvordan de skal behandle en dame, ser du. Men jeg stikker jeg. Hejdå!"

Og så kommer han allikevel mot meg og skal gi meg en klem, sier hejdå, og blir stående på stedet hvil mens jeg spurter fra ham.

LOL!

Jeg mener, når han allikevel hadde tenkt å få meg med videre, så burde han hvertfall ha spandert - for å i det minste ha gained some respect, men denne partysvensken har tydeligvis ikke vært ute ei vinternatt før. Nå synes jeg nesten litt synd på han. Jeg får sende en "Dating 1 on 1"-guide til han stakkar.

Jeg hopper i nærmste taxi og forteller hele daten i detaljer til taxisjåføren, som er helt disgusted med at han ikke spanderte en gang. Resten av kvelden driver jeg og ler av min tragiske date, drikker rødvin og danser the night away med mine fine venninner. Come to think of it.. kanskje jeg HADDE passa sammen med partysvensken allikevel..? ;)

xoxo Christine (som HAR vært ute ei vinternatt før!!)